Undersøkelse og diagnose

Her finner du informasjon om utredning og metoder for diagnose.

Utredning ved kreft i bukspyttkjertel

Ved utredning av kreft i bukspyttkjertelen må pasienten gjennomgå klinisk undersøkelse, bildediagnostiske undersøkelser og eventuelt celle- og vevsprøvetaking. Hensikten med de ulike undersøkelsene er å identifisere svulsten og kartlegge utbredelse og eventuell spredning av svulsten, samt svulstens celletype, for å kunne bestemme videre behandling.

Ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen blir du som regel undersøkt med

  • Blodprøver (bl.a. kreftmarkør CA19-9)
  • CT av bukspyttkjertel samt lever og lunger (for å se etter spredning)
  • Ultralyd
  • MR
  • ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi)
  • PET-CT kan blant annet avklare om det er spredning til andre organer, men brukes ikke regelmessig grunnet lav følsomhet
  • Vevsprøver (biopsier) gjøres vanligvis ikke når svulsten kan opereres. En vevsprøve kan avklare hva slags type svust det er, adenocarcinom eller en endokrin svulst (hormonproduserende). Det finnes en sjelden hormonproduserende form av kreft i bukspyttkjertelen, nevroendokrin kreft. Den har en annen behandling og prognose.​

Bildediagnostiske undersøkelser

  • Ultralydundersøkelse av buken er vanligvis første undersøkelse ved mistenkt kreft i bukspyttkjertelen. Undersøkelsen er sensitiv for påvisning av eventuelle levermetastaser og ascites, og kan vise innvekst i blodkar. Dersom ultralyd viser spredning til lever og vevsprøver herfra stadfester adenokarsinom, er det ikke nødvendig med ytterligere analyse av vevsprøver fra primærtumor i bukspyttkjertelen.
  • CT er sensitiv for påvisning av primærtumor og spredning og gir god informasjon om tumors lokale utbredelse, spesielt svulstens relasjon til omliggende kar, og er standarden for diagnostikk og stadiebestemmelse. Undersøkelsen bør gjøres som CT med spiral teknikk med intravenøs kontrastvæske. Denne metoden er velegnet for påvisning av innvekst i kar og/eller karomsluttende vekst, samt påvisning av eventuelle varianter i karanatomien. Dersom tumor er under 1 cm i diameter, synker treffsikkerheten for påvisning av selve tumor betydelig både ved ultralyd og CT.
  • MR av bukspyttkjertelen med intravenøs kontrastvæske kan gi god informasjon om tumors utbredelse og eventuelle innvekst i kar, og MRCP (magnetresonans kolangio-pankreatikografi) utført i samme seanse gir god fremstilling av galleganger og bukspyttkjertelgang. MRCP kan gjøres uten bruk av kontrastvæske, og er en ikke-invasiv undersøkelse. MR-undersøkelsen gir ikke nødvendigvis bedre informasjon om tumor og karinnvekst enn CT-undersøkelsen. Ofte gir CT bedre bildefremstilling av blodkarene enn MR.
  • Røntgen toraks bør gjøres tidlig i utredningen selv om spredning til lungene er relativt uvanlig. I tvilstilfeller må det gjøres CT toraks.
  • PET-CT kan avklare om det er fjernspredning hos utvalgte pasienter med potensielt resektabel sykdom. Undersøkelsen kan brukes i differensial diagnostikk (autoimmun betennelse i bukspyttkjertelen, kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, lymfekreft).

Skopier

Svulster i nærheten av ampulla Vateri som vokser inn i tolvfingertarmen, kan visualiseres ved endoskopi (duodenoskop).

Disse områdene er også tilgjengelig for vevsprøvetaking gjennom endoskopet. Kreft i bukspyttkjertelen kan i avanserte tilfeller også vokse inn i magesekken, og er da tilgjengelig for endoskopisk diagnostikk.

Endoskopisk ultralydundersøkelse (EUS) har vist seg å være en relativt god metode til å vurdere lokal innvekst og gir mulighet for celle- eller vevsprøvetaking. I de delene av bukspyttkjertelen som ligger inntil tolvfingertarmen, gir EUS meget god bildekvalitet.

Celle- og vevsprøvetaking

Hos pasienter som kan opereres bør celle- og vevsprøvetaking unngås.

For pasienter som ikke skal opereres kan celle- og vevsprøvetaking gjøres for å sikre diagnosen. Det kan gjøres med endoskopisk ultralyd (EUS), ved at en nål føres gjennom endoskopet til det aktuelle området, og suger opp prøvemateriale (finnålsaspirasjonscytologi). Eventuelt gjøres en vevsprøvetaking med pistolteknikk. Vevsprøvetaking anbefales for å avklare om det kan være endokrin tumor og ikke adenokarsinom.

Celleundersøkelse av ascites kan være diagnostisk. Hos pasienter med bukspyttkjertelkreft er ascites et tegn på utbredt og omfattende, inoperabel sykdom.